Jeg håper at du får en god opplevelse ved å se på litt av min verden.
Jeg har siden jeg var bitte liten alltid utforsket grenser, stilt spørsmål, vært nysgjerrig, og brukt lærdommen jeg har fått til å lage nye ting, nye ideer osv. Allerede som 5-6 åring "lånte" jeg min fars kontaktkopiramme og papir og brukte denne til å lage bilder av stein, spiker, blader og andre ting jeg fant (fotogrammer). Disse bildene var ikke holdbare og bleknet bort etter hvert (jeg "lånte" ikke fixen.).
Bildene har hele tiden mer eller mindre vært med meg. Jeg har hatt så mange andre ting jeg ville utforske, at jeg av og til la bildene helt vekk. Valgte et yrke som absolutt var og er kreativt med masse utfordringer som tok tiden. Men etter hvert begynte bildene inni meg å skrike, de var nedprioritert og ville ut! Jeg måtte ut og se, ta bilder igjen. Selv om jeg holdt igjen, måtte jeg bare gi meg til slutt. Nå fotograferer jeg både i tide og utide.
Den delen av min verden jeg viser her, er bilder av natur. Naturen, slik den sier til meg at jeg skal fotografere den. Jeg ønsker å vise bilder som kanskje får deg til å tenke. Har jeg glemt noe? Løper jeg for fort?. Ahhhh, dette har deg jo sett, men ikke lagt merke til. Jeg vil vise deg naturen på den fredelige, men også av og til voldsomme måten. Naturen som kan smile, le, gråte og frese. Naturen kan også komme med "anelser". Noen av dem er her også. De er litt forsterket slik at du lettere kan se dem.
Mitt ønske for deg etter at du har sett disse bildene, er at du får lyst til å gå ut i naturen og se selv. Det eneste du trenger er vilje, og ro. En bekk som renner kan fort, hvis du vil, bli til en total opplevelse. Sett deg ned, se på bekken, drøm deg litt vekk, lytt til den, hør på vindsuset, hør på fuglene, kjenn på lukten, nyt det. Slik har jeg hatt det med de fleste bildene her.. tiden stoppet. Det som føltes som 5 minutter viser seg å ha vært 2-3 timer.
Jeg håper du kan drømme deg litt vekk her du også. Jeg kan ikke gi deg lyd og lukt, men jeg tror du har dem inni deg når du drømmer deg vekk... Bildene mine kommer fra mange mange plasser. Jeg reiser gjerne på følelser; intuisjon for å fotografere. I tillegg bruker jeg et system som sender meg til helt tilfeldige plasser.
Vennlig hilsen
Kai-Wilhelm Nessler
Alle bilder på disse sidene er ©Kai-Wilhelm Nessler
Jeg har siden jeg var bitte liten alltid utforsket grenser, stilt spørsmål, vært nysgjerrig, og brukt lærdommen jeg har fått til å lage nye ting, nye ideer osv. Allerede som 5-6 åring "lånte" jeg min fars kontaktkopiramme og papir og brukte denne til å lage bilder av stein, spiker, blader og andre ting jeg fant (fotogrammer). Disse bildene var ikke holdbare og bleknet bort etter hvert (jeg "lånte" ikke fixen.).
Bildene har hele tiden mer eller mindre vært med meg. Jeg har hatt så mange andre ting jeg ville utforske, at jeg av og til la bildene helt vekk. Valgte et yrke som absolutt var og er kreativt med masse utfordringer som tok tiden. Men etter hvert begynte bildene inni meg å skrike, de var nedprioritert og ville ut! Jeg måtte ut og se, ta bilder igjen. Selv om jeg holdt igjen, måtte jeg bare gi meg til slutt. Nå fotograferer jeg både i tide og utide.
Den delen av min verden jeg viser her, er bilder av natur. Naturen, slik den sier til meg at jeg skal fotografere den. Jeg ønsker å vise bilder som kanskje får deg til å tenke. Har jeg glemt noe? Løper jeg for fort?. Ahhhh, dette har deg jo sett, men ikke lagt merke til. Jeg vil vise deg naturen på den fredelige, men også av og til voldsomme måten. Naturen som kan smile, le, gråte og frese. Naturen kan også komme med "anelser". Noen av dem er her også. De er litt forsterket slik at du lettere kan se dem.
Mitt ønske for deg etter at du har sett disse bildene, er at du får lyst til å gå ut i naturen og se selv. Det eneste du trenger er vilje, og ro. En bekk som renner kan fort, hvis du vil, bli til en total opplevelse. Sett deg ned, se på bekken, drøm deg litt vekk, lytt til den, hør på vindsuset, hør på fuglene, kjenn på lukten, nyt det. Slik har jeg hatt det med de fleste bildene her.. tiden stoppet. Det som føltes som 5 minutter viser seg å ha vært 2-3 timer.
Jeg håper du kan drømme deg litt vekk her du også. Jeg kan ikke gi deg lyd og lukt, men jeg tror du har dem inni deg når du drømmer deg vekk... Bildene mine kommer fra mange mange plasser. Jeg reiser gjerne på følelser; intuisjon for å fotografere. I tillegg bruker jeg et system som sender meg til helt tilfeldige plasser.
Vennlig hilsen
Kai-Wilhelm Nessler
Alle bilder på disse sidene er ©Kai-Wilhelm Nessler